Internasjonalt manifest for Kampanjen Hvitt Bånd

Om det foregikk mellom land, ville vi kalle det en krig. Om det var en sykdom, ville vi kalle det en epidemi. Om det var et oljeutslipp, ville vi kalle det en katastrofe. Men det skjer med kvinner, og det er bare en dagligdags hendelse. Det dreier seg om vold mot kvinner. Det er seksuell trakassering på arbeidsplassen og seksuelle overgrep mot unge. Det er den fysiske volden som millioner av kvinner utsettes for hver eneste dag. Det er voldtekten i hjemmet eller på et stevnemøte. Det er mord.

Det er ingen hemmelig fiende som drar i avtrekkeren. Intet usynlig virus som fører til døden. Det er bare menn. Ikke alle menn, men altfor mange menn. I noen land vil de fleste menn aldri bruke vold mot noen kvinne; andre steder tar flertallet av menn det som sin medfødte rett å gjøre hva de vil, når de vil, mot kvinner.

Og nøyaktig hvem er så disse mennene? Det er det umulig å se på utsiden. De finnes i alle sosiale lag, har forskjellig etnisk bakgrunn og alder. Rike menn og fattige menn, menn med fysisk arbeid og menn som sitter bak skrivebord.

Disse mennene har bidratt til å skape et klima av frykt og mistillit blant kvinner. Mange av våre søstre, våre mødre og døtre, våre kjærester og våre koner føler seg ikke trygge i sine hjem. Om kvelden kan de ikke gå til butikken og handle uten å lure på hvem som går bak dem. De kan knapt skru på fjernsynet uten å se menn som går amok i oppvisninger i brutalitet mot kvinner eller andre menn. Selv kvinner som lever i forhold med menn som er gode og omsorgsfulle, blir terrorisert av denne frykten. Slik sett er alle kvinner fanget i en voldskultur.

Menn har skapt kulturer der menn bruker vold mot andre menn, hvor vi gjør vold på naturen, hvor vi ser vold som et middel til å løse konflikter mellom nasjoner, hvor mange gutter tvinges til å lære å slåss eller å bli stemplet som svekling, og hvor menn har former for makt og privilegier som kvinner ikke har del i.

Menn er del av problemet vold, men Kampanjen Hvitt Bånd mener at menn også må være en del av løsningen. Å konfrontere menns voldsbruk krever intet mindre enn en omdefinering av hva det vil si å være mann, å avdekke en mening ved mannsrollen som ikke krever blodsutgytelse.

Med all vår kjærlighet, respekt og støtte til kvinnene i våre liv:

• henstiller vi til menn verden over å bære et hvitt bånd, eller å henge et hvitt bånd på huset, kjøretøyet eller arbeidsplassen i en uke hvert år i midten av november. I Norge fra og med farsdagen, som åpner kampanjeperioden for Kampanjen Hvitt Bånd i Norge. Å gå med hvitt bånd er et offentlig løfte om aldri å begå, godta, eller forholde seg taus om vold mot kvinner. Det hvite bånd symboliserer en oppfordring til enhver voldelig mann om å legge ned våpnene i krigen mot våre søstre.

• ber vi fagforeninger, yrkesforbund, studentgrupper, bedrifter, religiøse institusjoner, media, offentlige og private organisasjoner om prioritere denne saken.

• oppfordrer vi regjeringer til å vedta omfattende lover mot all former for vold mot kvinner og å finansiere hjelpeprogrammer for dem som har overlevd denne volden, slik som krisesentre for mishandlete og voldtatte kvinner.

• oppfordrer vi kommunene til å opprette behandlingstjenester for voldelige menn.

• krever vi undervisningsopplegg på skoler og arbeidsplasser, for politifolk og dommere, når det gjelder menns voldsbruk.

• mener vi at respekt for jenter og kvinner og likestilling mellom menn og kvinner er nødvendige forutsetninger for å gjøre slutt på volden.

• oppfordrer vi menn til å organisere lokale og nasjonale Hvitt Bånd-kampanjer, som er åpne for alle menn og gutter fra alle deler av det politiske, sosiale og økonomiske spektret.